BIIIP
av Snorre Nicolaisen

Etter å ha vært på jakt i Sverige og Norge i år, har det sneket seg inn noen mindre behagelige episoder. 
I skog og fjell virker det mer og mer som om jegere ikke forstår begrep som etikk og moral.
Det tenkes da på hensynet til andre jegere og til folk og dyr som lever i og av faunaen.

Min bekymring har utgangspunkt i disse signalhalsbåndene og standindikatorene som jegere benytter på sine hunder. 
Dette er lyd som vanlige biiiiip…biiiiip og alternativt med rovfuglimiteringer, i klare høye frekvenser.
Dette er intet angrep på fuglehunder, da jeg selv har to fuglehunder samt at jeg har puslet litt med oppdrett.
Men, hensynet til andre ”brukere” som blir påvirket, og all bestand av vilt som også blir unødvendig forstyrret, 
gjør at det blir uforståelig for meg hvordan noen kan ta seg til rette for all enkelthets skyld.
De svenskene som jeg snakket med, syntes dette (signalhalsbånd) var meget bekvemmelig – da de alltid kunne høre hvor hunden befant seg. 
I mellomtiden kunne de plukke sopp og bær, når da bipingen tiltok i pulsering visste de at hunden stod for fugl og skyndte seg av sted. 

På en campingplass i Vilhelmina kom jeg tidlig en morgen i kontakt med en tysk turist, som hadde sen ferie fordi han ville nyte stillhet, 
og unngå sommerens noe mer overfylte veier samt oppleve høsten i et vakkert landskap.
Han gikk i fjellet og tok bilder, og i det hele tatt var han en mann som kom for å nyte den naturen de ikke lenger har i Tyskland.
 Men, han hadde fått nok av disse signalhalsbåndene og deres ”voldtekt av rekreasjonsfølelsen”. 
Han så at vi var jegere, og ville ta dette opp med oss. Jeg kunne selvfølgelig bare være enig med ham, og si at også vi, og flere med oss, tok avstand fra denne bruk. 
Jeg anbefalte ham at til neste år kunne han prøve Norge som neste naturreisemål. Men, jeg ser ”fanden på veggen” også her til lands.

 Flere og flere benytter seg av tekniske hjelpemidler for lettvindt skyld, og kaller seg jegere.
Når man går i skog og mark på jakt, eller på tur, er vi mange som søker nettopp ro og fred.
Når man da får disse ”biperne” foran og bak seg, blir det ganske så ”trivelig”, og hva blir så det neste.

Er det virkelig ingen som har tenkt å forby dette, er det ingen lov som forbyr sjenanse i fjellheimen (hva med de som bor der, dyrene). 
Og hvis det er det, skal da hver enkelt løpe opp disse jegerne og fortelle dem at de må slå av denne ulyden. 
Det blir i så fall en kilde til konflikt.Det er vel legitimt å tro at jakt med, og uten hund, skal foregå mest mulig i stillhet, av respekt og av hensyn til omgivelser. 
Jaktens estetikk finnes den? Eller er dette en tolkning av allemannsretten i anarkismens ånd.

Innovasjon er et populært ord i vår tid, ordet forbinnes med nytenkning og nyvinning som skal danne et fremtidsrettet element, konsept eller
 innrettning til det beste for oss alle. Men, alt er ikke like bra av den grunn, sett inn i fremtidens nødvendige utvikling.
Det legges stadig større press på vår natur og uttak av ressurser, herunder også vilt.
Dette signalbånd hysteriet som nå selges som ”varmt hvetebrød” hos diverse foretak, er en trussel for en stillferdig og respektfull jakt. 
Hvilke krav stilles til hunden (og jegeren) når man må ha ”biper” for å vite hvor den er? 
Hva vil jaktmotstandere komme med av argumenter, når de finner ut at med denne innretning så trykker fuglen bedre (rovfugl lyder), 
og at jakten blir litt mer effektiv, nettopp fordi man alltid vet hva signalet forteller. Slik blir en jakt på bestander som svinger, altfor effektivisert. 
Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene. Fuglen blir taperen, og på sikt blir både jegerne og hundeavlen lidende.
Hvordan vil fremtiden bli om man stadig skal tillate slike ”fremskritt”?

Vi får ikke jakte med blyhagl i Norge, på grunn av miljøet. Signalhalsbånd er også miljøbelastende, 
ubehagelig/sjenerende lyd er i høyeste grad klassifisert som støy. Og støy gir et forurenset miljø. 
I boligfelt med sjenerende støy blir det dårlig avkastning på salg av hus, p.g.a av miljøaspektet. I fjellheimen er dette absolutt en miljøfaktor. 
Og det kan resultere i at den blir langt mindre attraktiv, med dårligere ”avkastning” for de som har mye av sitt livsgrunnlag bygd opp omkring dette (guiding, utleie, etc). 
I lang tid har gamle jegere brukt en liten bjelle på hunden i tett skog, med ganske begrenset rekkevidde hva lyd angår – dette må da vel være alternativ nok.

Jeg spør meg selv: ”Hva blir det neste”?

Har noen i fremtredende etater og i de rette instanser tenkt å gjøre noe med dette, før det er for sent?
Jeg synes strengt tatt at det skulle være unødvendig, men dessverre viser det seg at mange jegere lovpriser denne innretning, og viser med sin holdning at de er seg selv nærmest.

Teknologien gjør at disse signalbåndene stadig blir utviklet, og hva vi kan vente oss en gang i nær fremtid tør jeg ikke tenke på.

Vær så snill og påvirk et totalforbud av denne innretning! 

Mvh
Snorre Nicolaisen
Mosjøen

RETUR