Da starter vi opp med litt kursvirksomhet 
 Vi starter opp med nytt apportkurs kombinert med dressurkurs på nye  "Kennel Åens treningssenter i Norge" >>>

 Endelig
 Så er jobben igang, etter lang ventetid på materialer for inngjerdingen.
 I går ankom stolpene som skal forme ytterkanten av trenings senteret, og som
 skal være fundamentet for nettinggjerdet .....  Se mere her >>>

 Da er flere forberedelser gjort unna, og vi nærmer oss skritt for skritt oppstart med Åens på Kjellmyra. 
 I helga ble praktisk eksamen for  instruktør fase 2 gjennomført, og nå er både fase 1 og fase 2 gjennom Fuglehundklubbenes
 forbund i boks. 
 Nå starter for alvor vinterens høyfjellstrening, og Sanne gav meg en god forsmak på hva vi kan forvente nå i helgen. 
 Masse trøkk i den  frøkna, der hun presenterer flotte søkskvaliteter både i med og motvind.
 De to tidligere lanserte helgene på Gordon Castle i mars har kun få plasser igjen, så ta snarlig kontakt på +47-97676416.
 Med hilsen Geir

 Håper dere alle får en fin julefeiring.
 Hils så masse og kos dere med min lille "oppsummering av 2011"  >>>

 Da var første "oppdrag" i regi Åens Norge fullført og Åens Ynot Fenja har kommet vel hjem til ny eier på Nes i Romerike.
 Lykke til med det nye familiemedlemmet Espen. 
 Takk til Erik, Karen Margrete og Maj for en flott dag med full oppvartning.
 Hyggelig å hilse på "de fem sorte" igjen.(Odine, Kluivert, Mads, Tillie og Ypperli)
 Geir

 Lørdag 10. september 
 Stedet vi skulle jakte på i dag, første jaktdagen i Norge var i helt nytt terreng på vestsiden av glomma i egen bygd Åsnes.
 For å redusere muligheten for å støte på rovdyr, har jeg etter 25 år på østsiden av glomma, nå flyttet base. Stedet for morgen
 økten ble heller ikke helt tilfeldig. Etter å ha studert kartet foregående kveld, var på en måte dette spikret. "PERFEKT" - 
 kunne på en måte ikke ha funnet en bedre plass å starte jakta på.
 
 Vi gikk ut fra Perfekt kl 07:30, og hadde flott terreng foran oss. Myr, granlier med rådaler, blåbærlyng avbrutt av enkelte 
 gamle gressgrodde hogstflater, samt "furuskaller" med røyslyng preget biotopen de neste fire timene.
 Selma jobber godt, og fortsetter med sitt normale søk på 80-150 meter i bredde. Dette synes jeg er meget behagelig på skog,
 og gjør det "lett" å jakte i samarbeid. Vi går en times tid, før jeg fører det braser i vinger, og konstanterer fort at vi har med
 orrfugl å gjøre. Springer fort frem, og ser Selma utreder en myr 100 meter lengre fremme. 
 Har en mistanke om litt ettergang på denne støkksituasjonen som dukket opp fra utgangen til ett medvindssøk. Blåser henne
 ned i sitt, og tusler ned å får kontroll over situasjonen. Tar en 15-20 minutter over en kaffekopp, men Selma får roet seg ned,
 og forhåpentligvis tenkt litt over hvorfor sitte her!!!

 Setter kursen vestover og går i lett sidevind. Klatrer meg oppover en bratt skrent. Når jeg så kommer opp på toppen, tar 
 jeg ett overblikk over en liten hogstflate. Hva er den gule stripa i kanten av grantetta der borte?. PIPP. "Selma har stand" 
 varsler Garmin Astro 220en. Dæggern, det er toppen av dekkenet som lyser der borte. Sakte går jeg rundt, for å komme inn
 bak henne, og pulsen stiger betraktelig. For en stilfull stand, der hun nærmest ligger i vater 5cm over lyngen med høyre fram-
 bein løftet. Når jeg nærmer meg, kikker hun kort bort til meg, og jeg nærmest kan høre hun si "Fort deg a fattern. 
 Her er det masse fugl. Nå bommer du ikke altså". Ett par meter bak henne og......JAhh. 6-7 orrfugler tar til vingene.
 SIIIITTT...... PANG..... DUNK. 
 Selma sitter igjen 5 meter foran meg, og ser fornøyd at hennes først orrhane har gått i bakken med ett dunk. Yeaaaah, for en
 deilig følelse. At det var flere fugler i lufta, ble på en måte ikke med inn i tankene når denne falt. 
 Rask tar jeg meg frem til bikkja, og kopler henne. Henter orrhanen, og velter ned i lyngen med Selma i fanget. "PERFEKT"
 heter det her, og plassen lever opp til sitt navn i dag. Nå spiser vi og koser oss en times tid, før vi transporterer oss tilbake til
 bilen i bånd. Ingen eventuell støkksistuasjon med ettergang skal få ødelegge denne opplevelsen for oss. 
 Nå skal alt være gøy resten av dagen.
 En orrhane i seg selv er ingen stor opplevelse, men som første fugl for hunden kunne på en måte en dompapp blitt til en tiur.
 Detter er gøy altså. 
 Vi kommer oss omsider hjem og tar med orrhanen inn i luftegården til Sanne. Dette går fint, men Selma gir klar beskjed om at
 denne fuglen er min mens hun bærer den bort i ett hjørne og legger seg ned med hode oppå hanan. :-) 
 
 Fortsatt lørdag 10.september 
 Etter denne formiddagen med Selma, går det ikke lenge før jeg må avgårde igjen. 
 Denne ettermiddagen er Sannes, og Perfekt blir igjen valgt som utgangspunkt.
 Etter tidligere opplevelser med Sanne, må jeg innrømme at troen er ikke så stor som med Selma. Sanne har en forykende fart, 
 og ett søk som er langt større enn hva Selma kan vise til. Samtidig som det går fort, har hun også ett viltbegjær som tar helt av,
 og ro i oppflukt har til nå vært langt utenfor rekkevidde. Vi stopper litt nedefor der vi jaktet på morran, og går i motsatt retning,
 dvs utgang i medvind for å få motvind senere mot kvelden.

 Sanne går flott og stilfullt, og har en intensitet som nok ligger på god høyde med VK. 
 Hadde enda resten vært der, men det er jo derfor vi trener alt vi klarer da.
 Går en halvannen time uten å være borti fugl, og begynner etterhvert å forstå at mye fugl, nei det er det ikke i år.
 Etter litt ringer min gode venn Ottar for å slå av en prat. Han er i Rendalen på rypejakt. Vi står å prater i ti minutter før det går
 opp for meg at Sanne nå har vært ute hele tiden. Kikker på peilen og ser at hun har nøstet i samme området lenge. 
 Mens jeg fortsetter å prate med Ottar tusler jeg bort mot ett granholt, der Sanne utfra GPSn befinner seg. Etter å ha krummet
 med rundt en granlegg, står hun plutselig i stand rett foran meg. 
 Jeg få kastet ut av meg "Vent litt Ottar", før Iphonen går i lyngen. Jeg får puttet patroner i hagla, før jeg forsiktig gir ett lett Jahh
 til Sanne. Djerv reis er på en måte en selvfølge her i gården. Hun eksploderer foran beina mine, og presist foran letter en røy. 
 Nå er hun kun to-tre meter foran meg og uten å sette seg på tilrop stopper hun iallefall opp. Jeg responderer raskt på dette, og
 skyter til alt overmål også denne gangen røya rett i bakken. "Perfekt" har blitt mitt fuglejaktparadis for en dag. Tenke seg til å få
 felt fugl for begge to på samme dag, på samme sted i ett terreng som senere skal vise seg å være veldig dårlig besatt med fugl.
  
 Jeg får raskt koplet Sanne, hentet røya, og etterhvert går det opp for meg at jeg har hatt en tilskuer til hele opplevelsen, dog 
 kun med hørselssansen. Jeg finner etterhvert telefonen i lyngen, og spør: Ottar er du der enda". "Jada, hva i h...... skjedde". 
 Vi får oss en god latter når jeg forteller om episoden. Vi avslutter dagen med linetur tilbake til bilen, og rett hjem.
 Tror aldri rødvinen har smakt så god som i dag, og flaska med en godt lagret Chateâu Belregard-Figeac endte raskt sine 
 dager i stua på Skrivarvegen 4. / Geir
 
  
                                        
                                                              Åens Sanne                                               Åens Selma

12.9

 "Åens til Kjellmyra" ved Geir Morten Søgaard og Erik Petersen >>>